Anders Thomassen: A
Hvordan er synsvinkelen? Gje døme og kommentar.
· Forside: Soga om Gunnlaug Ormstunge
· Side 1: Synsvinkel
o ”Ikkje skal eg svike deg,” svarar Ravn. Så gjekk Gunnlaug til ein bekk og henta vatn i hjelmen sin og bar det til Ravn. Han tok imot det med venstre handa, men med sverdet i den høgre hogg han til Gunnlaug i hovudet så det vart eit ovstort sår.”
o I dette eksempelet ser vi at fortellingen er skrevet i et autoralt refererende synspunkt, det vil si at forfatteren forteller det som skjer, men som ikke kan skildre følelsene til karakterene. (Fluen på veggen).
o Denne synsvinkelen gjør at vi får handlingen litt på avstand og fortellermåten kan være litt kald.
o Når fortelleren bare sier hvordan karakterene gjør ting og opptrer på gir han en indirekte personbeskrivelse. Forfatteren overlater til oss å danne et bilde av karakterene og deres tanker og følelser gjennom handlinger og replikker.
o Når han underdriver hendelsene (knakk bare beinet) oppfattes karakterene som mer helteaktige. Underdrivelsen kalles litotes.
o Miljøskildringer og daglige hendelser får liten plass i historien.
Trond Axdal: B
- Er forfatteren nøytral, eller grip han inn i fortelljinga og kommenterer henne? Gje døme.
Forfatteren er helt nøytral i sagaen. Han griper aldri inn og gir sin formening om noen eller noe. Han legger opp til at leseren selv finner ut av hva som er galt og rett. I høydepunktet i sagaen kan du se et godt eksempel på at forfatteren er helt nøytral. ”Ikkje skal eg svike deg,” svarar Ravn. Så gjekk Gunnlaug til ein bekk og henta vatn i hjelmen sin og bar det til Ravn. Han tok imot det med venstre handa, men med sverdet i den høgre hogg han til Gunnlaug i hovudet så det vart eit ovstort sår.”
I dette eksempelet ser vi at ingen beskrivelse er gitt og ingen følelser er innblandet. Det eneste forfatteren beskriver er at Gunnlaug fikk et ”ovstort sår”. Når forfatteren bare beskriver hvordan ting skjer og hva de gjør, gir han en indirekte personbeskrivelse. Dette gjør at leseren selv må lage et bilde om hvor stor ære de har. Når han underdriver hendelsene som (knakk et bein) viser dette at han er sterk og har stor ære.
Kristoffer Meling: C
- Korleis får lesaren kjennskap til kva personane tenkjer og meiner? Døme
Siden forfatteren er nøytral legger han ikke til rette for å si direkte hva enkeltindividene tenker eller mener, men siden det er mye dialog kan vi tenke oss fram til hva de forskjellige karakterene(personene) tenker. Forfatteren bruker noen av de samme metodene som blir brukt i dagens fortellinger, med en forteller som styrer handlingen fremmover, og med dialog og handling, som kan fortelle oss hva personer i fortellingen tenker, eller mener. Fortelleren kan også avsløre hvordan han tror at personene har det, ut i fra handlingene til personene: EKS: ”og Helga gret sårt”, her sier fortelleren handlingen hennes, men ikke hvorfor hun gråter, dette kan vi se kontekst i viss vi har lest de tidligere dialogene mellom Helga og Ravn. Grunnen til at Helga gråt er fordi hun vantrives i ekteskap med Ravn, hun ble tvangsgiftet bort til Ravn mot sin vilje, denne skikken praktiseres også i dag, men i få samfunn.
Måten teksten er fremstilt på er veldig lett å lese, og lett å følge med på, fordi den legger opp til at vi selv tolker det som skjer. Dette kommer tydelig fram i dette sitatet: ”Da sa Gunnlaug <> Ravn svarar: <> Gunnlaug seier:<><> svarar Ravn. Så gjekk Gunnlaug til ein bekk og henta vatn i hjelmen sin og bar det til Ravn. Han tok imot det med venstrehanda, men med sverdet i den høgre hogg han til Gunnlaug i hovudet så det vart eit ovstort sår.” Dette viser at gunnlaug er mer ærefull en Ravn. Fordi handlingen sier det ved at Gunnlaug ikke vil sloss mer med Ravn når Ravn er blitt skadet. Gunnlaug viser medlidenhet og henter vann til Ravn, men Ravn sviker Gunnlaug.
Daniel Marvik: D
- Fortell forteljaren like utførleg om alt, eller samanfattar han delar av handlinga ? Gje døme.
Forfatteren skriver ikke like mye om alt i handlingen, han komprimerer handlingen og skriver konkret om akkurat det som skjer. Han lar være å ta med unødvendig informasjon for og gi handlingen en fullstendig mening og for å gi leseren et bestemt bilde om det som skjer.
For eksempel:
”Ein dag på tinget da det var mykje folk på Lovberget og dei var ferdige med å avgjere rettsakene, kravde Gunnlaug togn og sa: Er Ravn Ånundsson her? Han svarar at han er der. Gunnlaug sa da: Du veit at du har teke den kvinna som var lova meg, og såleis sett fiendskap mellom oss. For det vil eg no by deg holmgang her på tinget om tre dagar på Øksaråholmen”.
Her er et eksempel på at når han byr ham opp til holmgang så går han dypt og forteller årsaken om hvorfor, mens plutselig har det gått et halt år så er de i Norge er et eksempel på at forfatteren ikke går inn i dybden.
Petter Dass ble født i ca. 1646. Han var sønn av Peiter Dundas som kom fra Dundee i Skottland. Søsteren og Peiter innvandret til Norge, nærmere bestemt Bergen. Der tok de borgerskap i 1635. Han giftet seg med Maren Falch, som da er moren til Petter. Petter var akademisk utdannet i København og kjenner sin samtidsdiktning svært godt. I flere av tekstene hans kan du se flere stiltrekk som er typiske for barokken. Gleden av å ramse opp ord, bruken av rim og klangeffekter, alle allegoriene eller liknelsene. Til vanlig var han en veldig godt likt prest. Petter døde den 17. august 1707.
