tirsdag 7. juni 2011

Oppsurmering av Vg2- kurset i norsk

Hva har vi jobbet med?
  1.        Norrønlitteratur
  2.        Middelalderen
  3.        Renessansen
  4.        Barokken
  5.        Opplysningstiden
  6.        Romantikken
  7.        Nasjonalromantikken
  8.        Sammensatte tekster
  9.        Filmanalyse

Hva husker jeg av dette?

Den norrøne perioden er fra 700 e.kr til 1350 e.kr. norrøn litteratur er litterære fortellinger på norrønt eller gammelnorsk. Norrønt språk ble snakket i Norge, Sverige, Danmark, Island, Færøyene og Grønland. Det som ble skrevet er eddakvadene, skaldediktene og sagalitteraturen.

Middelalderen er fra peroiden 500-1500. middelalderen sluttet med at boktrykkerkunsten ble til, reformasjonen startet og europeiske oversjøiske reiser og til slutt Østromerrikets fall.

Renessanse betyr gjenfødelse. I denne perioden ble gjenopplivingen av antikkens filosofi, kust og kultur.

Barokken er fra 1600 og 1700-tallet. Barokken eller barokk er navenet på en stilart og en epoke innen europeisk kunst.

Opplysningstiden
  •          Ny beundring for antikkens kultur
  •          Kirken klamret seg til makten sin
  •          Den franske revolusjon
  •          Jean Jacques Rousseau


Romantikken
  •        Napoleons krig og vanskelige økonomiske forhold
  •     Diktningen skulle vise det indre i mennesket der følelser og fantasi rådet


Nasjonalromantikken
  •         Litteraturen hadde et sterkt nasjonalt preg.


Sammensatte tekster
  •          Består av modaliteter som tekst, lyd og bilde.


Filmanalyse
  •          Fortelleren
  •          Ulike sjangrer
  •          Virkemidler

o   Kameravinkel
o   Komposisjon
o   Bildeutsnitt
o   Bildehastighet
o   Bildemanipulasjon
o   Lys og farge
o   Klipping
o   Lyd

Hva har vert den kjekkeste arbeidsmetoden? Hvorfor?

Jeg synes den kjekkeste arbeidsmetoden var med plakatene. Det er fordi jeg synes at det er kjekt å jobbe i grupper og sammen med andre. For da kan du lære arbeidsmetoder av andre hvordan de vil sette opp en eventuell fremføring og lignende.

Blogging i skolesammenheng

Jeg mener at bloggingen i skolesammenheng har vert interessant. For alt vi har jobbet med på bloggen kan hentes opp igjen, og det forsvinner aldri, noe som jeg synes er veldig greit.  

onsdag 30. mars 2011

Nasjonen Norge

Nasjonalbygging strekker seg fra 1800- tallet til 1870. De nordiske landene var perioden nasjonalromantikken innledningen til nasjonsbyggingsprosessen. Det dem brukte for å bygge en nasjon kunne være skapelse av nasjonalt skriftspråk, skriving av historieverk som viste en uavbrutt sammenheng bakover i tid og skoleverk der nasjonale holdninger ble tatt i bruk.

Vikingtiden er en del av nasjonen Norge. Det er mye historie rundt vikingtiden som du lærer på skolen den dag i dag. Vikingtiden var en epoke fra ca. 800- 1050 som foregikk i Norden. Epoken har fått navnet vikingtiden på grunn av alle vikingferdene på denne tiden. De reiste rundt i europa og plyndret og handlet med andre land. Det første kjente vikingangrepet ble foretatt på klosteret Lindisfarne i Nord- England i 793. Vikingferdene som foregikk i vest var preget av plyndring, mens vikingferdene som forgikk mer østover var preget av handel.

Middelalderen er den historiske perioden fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen. Middelalderen strekker seg fra ca. 500-1500 tallet. Det som startet middelalderen var det Vestromerske fall, folkevandringene og kristendommens voksende innflytelse. Avslutningen av middelalderen er den samlede effekten av endringene på 1400-1500 tallet. Da kom boktrykkerkunsten av Gutenberg, reformasjonen og europeernes oversjøiske reiser. Og sist Østromerrikets fall i 1453. I norden ble middelalderen til etter vikingtiden i ca. 1050. Da kristendommen komt til Norge og det var en konge som ble valgt til å styre landet med andre stormenn, adel og kirken. 

Peter Andreas Munch eller bedre kjent som P.A.Munch var en Norsk historiker og nasjonalbygger som er kjent for sitt arbeid med Norges middelalderhistorie. Han var en av de første mennene som ikke var katolsk som fikk tilgang til arkivene i Vatikanet. Der la han grunnlaget for sitt hovedverk “Det norske Folks Historie”. Han ble født i 1810 og døde i 1863 i Roma.

Henrik Ibsen var en norsk dramatiker og lyriker. Han har gjort stor betydning både nasjonalt og internasjonalt. Han anses for å være den mest spilte dramatikeren i verden. Han er en stor del av Norges nasjonalbygging og litteratur. Han er også en av de fire store sammen med Alexander Kielland, Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie. Han ble født i 1828 og døde i 1906 i Kristiania.

Bjørnstjerne Bjørnson var en Norsk dikter, samfunnsdebattant, redaktør, folketaler og teaterpersonlighet. Han har laget mange bondefortellinger, skuespill, dikt, romaner, artikler, taler og mange brev. Bjørnson prøvde å ta opp arven etter Henrik Wergeland. Alle bondefortellingene til Bjørnson fornyet fortellerkunsten i Norge med hensyn til form, stil og menneskeskildring. Han var også grunnleggeren av det moderne sagadramaet og det borgerlige samtidsdramaet. Mange av diktene til Bjørnson ble tonesatt av mange kjente komponister, en av den heter Edvard Grieg. Det er han som har skrevet Norges nasjonalsang som heter “Ja, vi elsker dette landet” som Rikard Nordraak komponerte musikken til. Han er også en av de fire store.

Henrik Wergeland var en Norsk forfatter. Han regnes som en av Norges største lyriker gjennom tidene. Alt som hadde skjedd før han tid var ikke interessant. Han brydde seg bare om kontinuiteten i norgeshistorien, og det var det han skrev om og. De 400åra som Norge var i union med Danmark så han helt bort ifra. Odelsbonden og den frie bondestanden har en særegen plass i nasjonen Norge. Han kjempet mot rettferd, og da gjald det å få me hele folket. Derfor drev Wergeland også et omfattende opplysningsarbeid for å utdanne folk til å ta del i demokratiseringsprosessen. Han starta et folkebibliotek, skrev mange opplysningshefter og ga ut flere lærebøker i ulike fag. Og ikke minst holdt han mange ulike foredrag og jobba aktivt for å oppheve paragrafen i grunnloven som sa at jøder og jesuitter ikke fikk komme inn i landet. Wergeland er en stor del av litteraturen i Norge.
 
Mauritz Hansen var også en Norsk forfatter, lærebokforfatter, lærer og skolestyrer. Han begynte å jobbe som lærer i Trondheim, men etter hvert ble han skolestyrer ved Kongsberg middelskole. Han renes som skaperen av den Norske romanen, og den første bondefortellingen. Og regnes som verdens første forfatter som kom ut med en kriminalroman. Han er mest kjent for sine noveller, “luren” er en av dem mest kjente novellene hans. Han var inspirasjonskilde for Henrik Ibsen, som lærte sin retrospektive fortellerteknikk fra Hansens tekster. Alle disse forfatterne, dikterne, dramatikere og lærerne har satt sitt preg på Norsk nasjons bygging.
 
Eventyr og sagn samlet Asbjørnsen og Moe inn. De reiste Norge rundt for å finne fortellinger som folk hadde på hjertet. De skrev litt om på fortellingene, og lot folk lese eventyrene. I nyere tid er det gitt ut mange eventyr hefter som er litt mer moderne. Landstad og Crøger sørget for at folkevisen ble til.

Språket har en viktig rolle i den Norske historien, og det komme alltid til å være viktig. Norge var i union med danmark og Sverige. Og dette preget det norske språket. Norge ville ha sitt eget språk, så det var noen som gjorde en innsats for dette. En av dem var Ivar Aasen. Han reiste rundt i landet og samlet alle dialektene og satt det sammen til et språk som vi i dag kaller nynorsk. Det var mange som ikke likte dette, som heller ville fornorske dansken som vi snakkes på denne tiden. Knud Knudsen var han som gjorde dette. Han laget et norsk språk som var ganske likt dansk. I dag kaller vi det for bokmål. Dette er den mest brukte skriftspråket i Norge den dag i dag.

Musikk, dans og kunst er også en viktig del i nasjonen Norge. Musikk var noe alle likte, folk samles for å synge å høre musikk. Dette lagte god stemning blant innbyggerne. En kjent mann fra Bergen som likte å spille og ble kjent som liten gutt heter Edvard Grieg. Han komponerte mye bra musikk som satte sitt preg på nasjonalbyggingen i Norge. Det var også mange kunstnere her i landet som likte å male Norsk natur. Theodor Kittelsen var han som tegnet bildene til eventyrene til Asbjørnsen og Moe. Han likte å male norsk natur med troll og andre naturmystiske vesen. Dette har og satt sitt preg på nasjonen Norge. Den dag i dag er det mange turister som reiser til Norge for å se troll og alle disse vesenene til Kittelsen. En annen kunstner som likte å male høye fjell og fantastisk natur som Norge har å tilby var Hans Fredrik Gude. Han har malt ett av dem mest kjente maleriene her i landet som heter “Brudeferden i Hardanger”.    

torsdag 24. februar 2011

Opplysningstiden/ Klassisismen

  • Oppstår i Frankrike rundt 1700-tallet
  • Fortsetter med de gamle ideene fra renessansen
    • Enkelthet, klarhet, orden, harmoni og beherskelse som ideal
    • Mente det fantes regler for det skjønne og at disse fantes i antikk diktning
    • Fornuften skal styre, ikke følelsene
    • Lidenskapen må holdes under kontroll
  • Kunsten ble med realistisk, det ble mye etterligning av naturen, og skildring av den menneskelige naturen
  • Opplysningstanker (hvordan verden kan bli bedre)
  • Fra naturen sin side er alle mennesker like og har derfor samme rettigheter
    • Krav om større rettigheter til enkeltmennesket
    • Vekt på fornuft og opplysning, den naturlige og det nyttige, likhet og demokrati
  • Voltaire (1694-1778)
  • Antikkens Hellas og Roma er forbildet
  • Krav til dramaet
    • Tragedie og komedie kunne ikke blandes
    • en hovedhandling, avgrenset tidsrom (en dag eller et døgn), foregå på et sted
  • Moliere og Racine (forfattere)
  • Danmark- Norge har Ludvig Holberg (1684-1754) og Johan Herman Wessel
  • Ny følsomhet
    • Jean Jacques Rousseau hevdet at sivilisasjonen hadde ødelakt den sanne menneskenaturen
  • Det Norske Selskab
    • Ble opptatt av den gamle greske og romerske hyrdedikningen
      • Hyller det enkle livet på landet, vennskapet, kjærligheten og de små gleder i livet
      • Drikkevisene hadde lang tradisjon i den antikke litteraturen, og slike viser ble en favorittsjanger i denne perioden
  • Samtiden preget av politisk uro
    • Det Norske Selskab var patriotiske og drømte om løsrivelse

torsdag 9. desember 2010

Petter Dass

Petter Dass ble født i ca. 1646. Han var sønn av Peiter Dundas som kom fra Dundee i Skottland. Søsteren og Peiter innvandret til Norge, nærmere bestemt Bergen. Der tok de borgerskap i 1635. Han giftet seg med Maren Falch, som da er moren til Petter. Petter var akademisk utdannet i København og kjenner sin samtidsdiktning svært godt. I flere av tekstene hans kan du se flere stiltrekk som er typiske for barokken. Gleden av å ramse opp ord, bruken av rim og klangeffekter, alle allegoriene eller liknelsene. Til vanlig var han en veldig godt likt prest. Petter døde den 17. august 1707.

Noen av verkene hans

·         Andelig Tidsfordriv eller Bibelske Viisebog
·         Den nordske Dale- Viise

Dorothe Engelbretsdotter

Dorothe Engelbretsdotter ble født i Bergen den 16. januar 1634. Faren hennes het Engelbret Jørgenssøn, han var rektor og sogneprest i domkirken. Moren til Dorothe het Anna Wrangel, hun var hjemmeværende, og det sies at det var hun som lærte Dorothe å skrive. Den unge forfatteren reiste til København, da hun var 18år gammel giftet hun seg med farens kapellan. I København bodde hun i tre år. Dorothe var den første kvinnelige forfatteren i Norge, hun skrev salmer, leilighetsdikt og rimbrev. I motsetning til Peter Dass fikk Engelbretsdotter mange av tekstene sine i sin leve alder. Når hun bodde i København diktet hun mye, diktene hennes var så bra at folk trodde ikke at det var hun som hadde skrevet dem. Men mannen hennes. Dorothe døde den 19.februar 1716 82år gammel.

Her er noen av hennes mest kjente verk.
·         Taare Offer
·         Siælens Sang- Offer
·         Om det evige liv
·         Gravskrift
·         Aften salme


mandag 22. november 2010

Renessansen (stikkord)

  • 1500-1800
  • Mennesket i sentrum
  • Utspring i Italia
  • Renessansen= gjenfødelse
  • William Shakespeare (1564-1616)
  • Hamlet
  • Ny frihet innenfor kunst, vitenskap og tenkning
  • Columbus, Magellan, Vasco da Gama
  • Globalisering
  • Leonardo da Vinci (1452- 1519)
    • Levende modeller
  • Michelangelo (1475- 1564)
    • kunstmaler og billedhugger
  • Opprør mot latinens monopol i skriftlig framstilling
  • Opprør mot pavekirken 1500-tallet
    • Martin Luther (1483- 1546) 
    • lederen
  • Boktrykkerkunsten Johann Gutenberg (1397- 1468)
    • 1400- tallet
  • Michel de Montaigne (1533- 1592)
    • essaysjangeren
  • Miguel de Cervantes (1547- 1616)
    • Don Quijote
    • første moderne roman
    • verdenslitteraturens beste roman
  • Renessanse= kunst og arkitektur
  • Humanisme= tenkning og filosofi
  • Reformasjonen= religiøse området
  • Viktige perioder i europeisk kulturliv

onsdag 6. oktober 2010

KVINNEN I KJØLESKAPET av Gunnar Staalesen


Gunnar Staalesen blei født i 1947. Han tok utdanninga si ved Universitetet i Bergen og er utdanna som cand. Philol. Cand. Philol. er ein akademisk grad i historisk-filosofiske fag. Etter 1987 jobba han som forfattar på heiltid. Gunnar Staalesen er ein av dei mest kjende forfattarane i Noreg. Dei bøkene han er mest kjent for er kriminalromanane om Varg Veum. Det er til saman 17 bøker om privatdetektiven Varg Veum. Bøkene er oversatt til fleire Europeiske språk. Staalesen har vunne ein rekke norske og nordiske priser for sine kriminalromanar, blant anna Rivertonprisen i 1975. I detta referatet skal eg skriva eit referat frå den fjerde boken til Staalesen, Kvinnen i kjøleskapet. Boka er på 186 sider.

Kvinnen i kjøleskapet er den fjerde boken i ein rekke av bøkene om Varg Veum. Veum er kåra til den mest populære helten i Noregs kriminallitteratur. Veum sitt oppdrag i denne boka er å finne ut kvar det er blitt av Arne Samuelsen. Samuelsen er ein av dei beste ingeniørane oljebransjen har. Arne jobbar ofte ute i Nordsjøen på ein plattform, men då han er heime bor han i ein leilegheit som er på Våland. Når Samuelsen er heime frå plattforma pleier han alltid å sende ein helsing til sin mor i Bergen. Det er lenge sia mora har fått helsing frå Arne, og kontaktar politiet. Veum blir satt på sak. Han reiser til Stavanger for å høyre med naboar og andre som har kjensel til Arne Samuelsen, om dei har høyrt noko frå han. Det er ingen som veit kvar han er, men ho som eigar leilegheita hørte det var mykje bråk til langt ut på natta for noka dagar sida. Han kommer seg inn i leilegheita, der er alt i sin kjønneste orden. Arne var kjent som ein mann som hadde kontroll på tinga sine. Men Varg følte det var noko uro i lufta. Han går rundt i leilegheita å fangar opp litt informasjon. Då han opnar kjøleskapet blir han helt forskrekka og smeller igjen. Der ligg det ei død kvinne som ikkje har armar, bein eller hovud. Veum prøver febrilsk å finne ut kven denne kvinna er. Han lukker igjen kjøleskapet og går ut av leilegheita, kjører til politistasjonen for å melda mordet. Men då politiet kommer til leilegheita er alt i sin kjønneste orden igjen. Varg skjønner ingenting og må finne ut av detta. Han reiser rundt på jobben til Arne og snakkar med kollegaer, men finner ikkje ut så veldig mykje. Heilt til han treffer ein person som kjente Arne veldig godt, han het Kjetil. Han forteljar det han veit om Samuelsen. Veum fikk mykje informasjon av Kjetil, og begynner å forstå kva som har skjedd. Då dei andre detektivane finn ut kva som eigentleg har skjedd. Da forstår Veum alt som var uklart. Spørsmålet no er kven drepa Arne Samuelsen?


Varg Veum er ein privatdetektiv, og er hovudpersonen i kriminalromanane til Gunnar Staalesen. Veum vart født i Sunnfjord under krigen. Han har vert gift, men er no skilt. Han har ein son som er vaksen, som han fekk med den tidlegare kona hans. Han er ein rolig og fornuftig person som tar nesten alt med ro, og han har beina godt planta på jorda. Detta legg du merke til når han finn den døde kvinna i leilegheita til Arne Samuelsen, og ikkje minst da han skal vise kvar han fant liket til politiet da det ikkje er der. Slik fekk eg inntrykk av Varg Veum.

Eg synast at denne romanen var ei kjekk bok å lesa. Den var ikkje for lang, og språket passa godt for mine lesekunnskapar. Eg har ikkje noko tankar om boka, den var ganske konkret synast eg. Denne boka vil eg anbefale for folk som likar krim. Den var spennandes og interessant. Mykje spenning heile tida. Det er eit genialt plot, og det er ein overraskande slutt.